– Jeg begynte på Kraftverket for ti år siden, rett og slett fordi jeg måtte. Jeg liker det ikke, men jeg kjenner at kroppen trenger det, sier hun ærlig.
Olav startet opprinnelig med trening før korona, i et opplegg for folk over 40 år som ikke hadde trent før. Nå er han tilbake, takket være et nyttårsforsett.
– Vi har alltid gått mye tur sammen, spesielt fordi vi begge jobber innendørs. Men nå kjente jeg at det var på tide å ta opp treningen igjen, sier han.
– Du gjorde det for min skyld, skyter Synneva inn.
Langt liv i Bjerkreim
– Vi flyttet hit høsten 1986, så nå har vi bodd i Bjerkreim i 39 år, begynner Olav.
– 38,5 år, retter Synneva ektemannen med et smil.
Begge jobber som lærere på ungdomsskolen. De hadde ingen spesiell tilknytning til bygda da de kom hit, men trivdes godt og ble værende.
– Det er en fin bygd, vi har alltid likt oss her, sier Synneva.
De er glade for at Kraftverket finnes og er godt fornøyde med fasilitetene.
– Det er en aktivitet i et større hus som tilbyr andre aktiviteter. Dette er på mange måter et tilbud som passer bedre for voksne folk enn selve idrettshallen. Folk har nok ulik motivasjon for å trene. og da er dette helt konge, reflekterer Olav.
Treningsvilje – ikke treningsglede
Synneva er brutalt ærlig om sin holdning til trening.
– Jeg hater å trene. Punktum. Men jeg må. Da jeg kom i en viss alder, skjønte jeg at dette er noe jeg bare må gjøre, sier hun.
Olav har trent aktivt fra tenårene til han var 45 år, men mistet motivasjonen etter hvert.
– Jeg var egentlig ferdig med innendørstrening. Jeg vil helst være ute i friluft og gå turer. Heldigvis blir dørstokkmila kortere når vi er to, svarer Olav.
– Når vi først har avtalt å trene, så gjør vi det – uansett om sola skinner eller ikke. Vi gjør ikke dette fordi det er kjekt, men fordi det er nødvendig, understreker Synneva.
Hun hadde håpet at treningsgleden ville komme etter hvert.
– Da jeg var 54, trodde jeg at det skulle bli gøy bare jeg holdt ut litt til. Dit kom jeg aldri. Men jeg gjør jobben, selv ti år senere.
For Olav handler treningen først og fremst om å holde kroppen i gang.
– Vi er i reparasjonsalderen, og det gjør vi noe med. Jeg vil holde kroppen funksjonell så lenge som mulig. Dette handler ikke om slanking eller kroppsbygging, men om å ta vare på helsa.
Synneva har allerede byttet ut en hofte, noe som ofte skjer med folk i 60-årene.
– For meg er dette avgjørende. Trening gjør at jeg kan holde meg i bevegelse lenger.
Trening er noe man må gjøre
Daglig leder på Kraftverket, Kjersti Søyland Bye, synes det er flott at ekteparet er ærlige om hvorfor de trener.
– Det er veldig aktuelt for mange at trening ikke er noe de liker, men noe de må gjøre. Den holdningen ser vi oftere i samfunnet, sier hun.
Hun mener det er viktig å ha noen å trene sammen med.
– Det å trene som par er et godt verktøy for å klare å opprettholde treningen. Derfor gir vi rabatt til par som trener sammen – vi vil at flere skal lykkes.
For Synneva og Olav er det nettopp fellesskapet som gjør at de klarer å holde på treningsrutinen.
– Alene hadde jeg nok ikke orket, men når vi først har avtalt å trene, så gjør vi det, avslutter Synneva.