Fra Aftenposten 11. august 2025:
– Revolusjonerende? Ja, faktisk. I hvert fall er det et paradigmeskifte, sier førsteamanuensis i idrettsvitenskap Rasmus Ø. Nielsen.
Han er hovedforfatter av en ny studie fra Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitetet som – ifølge ham selv – snur opp-ned på «alt» vi tidligere har trodd om løpeskader.
– Det er en helt ny måte å se på hvordan man blir skadet. Det er ikke det narrativet du finner i lærerbøker, fra bransjen eller hvis du søker på nett, hvor det hevdes at løpeskader er noe som oppstår gradvis og over tid.
Studien fulgte 5205 løpere fra 87 ulike land over en periode på 18 måneder. Deltagerne registrerte 588.071 løpeturer, og 35 prosent av deltagerne pådro seg en skade i løpet av perioden.
Resultatene forteller at løpeskader ikke er noe som oppstår over tid, men snarere kan spores tilbake til én enkelt økt.
Altså øker risikoen for skader når man øker distansen løpt i én økt vesentlig mer enn lengste løpetur løpt siste 30 dager.
Desto større økning i distanse, desto større risiko for skade.
- 10-30 prosent økning: 64 prosent økning i skaderisiko.
- 30-100 prosent økning: 52 prosent økt skaderisiko.
- Over 100 prosent økning: 128 prosent økt skaderisiko.
– Vi er blitt fortalt at løpeskader oppstår gradvis, men jeg tror at de aller fleste skader skjer i én enkelt økt, og så opprettholder du eller forverrer dem over tid, sier forskeren.
Betyr dette at studien faktisk snur opp-ned på «alt»?
To nøkkelpunkter
– Dette er en veldig interessant og stor studie. Noe av det vil jeg omtale som et paradigmeskifte med modifikasjoner, sier Kristian Brynestad.
Han er fysio- og manuellterapeut ved Behandlerverket, i tillegg til å være medforfatter av boken «Skadefri løping».
– Det jeg leser fra studien, er at risikoen for skader øker betraktelig når man øker mengden vesentlig i én enkelt økt, sammenlignet med den lengste økten siste 30 dager.
– Det kan fortsatt ha vært noe som har «vært på gang» i lang tid, men at man akkurat har klart å balansere det, legger han til.
Ifølge Brynestad kan det altså være snakk om den berømte dråpen.
– La os si at du trener mot et maraton. Og så er den lengste økten din siste 30 dager på 25 kilometer. Plutselig legger du inn en langtur på 40 kilometer, da øker risikoen svært mye for å bli skadet.
Brynestad mener funnene er ekstremt spennende, og han trekker frem to nøkkelpunkter «alle» bør ta med seg:
- Kontinuitet: Dette er et slag for kontinuiteten. Vil du løpe, må du holde det i gang jevnt i løpet av året. Plutselige endringer øker risikoen for skade betraktelig.
- Planlegg langturene nøye: Maks 10 prosent økning fra lengste økt siste 30 dager.
Men at det snur opp-ned på «alt», tror han derimot ikke. Noe han får støtte for.
Nei, mener Hanne Hélen Pettersen, fysioterapeut ved Løpeklinikken på Nemus Bryn.
Selv om studien står sterkt metodisk, har den også noen svakheter, ifølge henne.
– Erfaringsmessig handler løpeskader om samspillet mellom belastning, kapasitet og kvalitet på restitusjon. Dette er også støttet opp av tidligere forskning.
Likevel mener Pettersen at studien er svært interessant, og at den bidrar til å utfordre våre etablerte oppfatninger om løpeskader.
– Selv om vi som tidligere bør være bevisste på total mengde, understreker denne studien at vi også må være bevisste på enkeltøkter.
Skadeforebygging handler fortsatt om helhet, ifølge fysioterapeuten. Det vil si gradvis progresjon, styrke, teknikk og restitusjon.
– Men den har gitt oss et nytt, konkret verktøy for å redusere risikoen: Unngå store hopp i volum på enkeltøkter som ligger vesentlig over det kroppen er vant til, sier hun.